Da skal jeg oppdaterer dere i hvordan min lille gravidhistorie har utviklet seg siden sist.
Det 3. trimesteret er grovt sett de siste 3 månedene i svangerskapet. Nå er det 2 uker til min termin som er den 10.juli og jeg hadde egentlig tenkt å vente til jeg hadde født før jeg fortalte den siste delen, men jeg tror jeg får ta fødselen som et kapittel for seg selv.
For meg var overgangen til tredje trimester veldig tydelig i og med at den lille smerten jeg hadde hatt nederst i ryggen og ved hoftene plutselig økte veldig. Jeg innsåg at dette måtte være bekkenløsning og noen uker senere fikk jeg 40% sykemelding fra legen min. Det var vondt å sitte lange dager på jobben i samme stilling ved kontorpulten og noen ganger når jeg jobbet fullt var jeg helt ødelagt når jeg kom hjem fra jobb og måtte legge meg rett i fosterstilling resten av kvelden. Høye hæler ble gjemt bort og alle våre fire sofaputer fikk sine faste oppgaver i å støtte meg opp når jeg skulle se tv eller drive med pc eller rett og slett ligge rett ut i sofaen.
Vi var på 3D-ultralyd i uke 26 med middels gode resultater. Vi fikk ikke noe bra bilde av gutten vår men vi kunne se at han var velskapt og at han hadde en maskulin nese etter faren sin, ei fin lita hake og øye/panne-partiet kunne muligens minne om meg. Veldig moro å se men han låg trykt inntil morkaka så det var umulig å få noe helt bilde av han.
Halsbrann er også en plage som kom tydelig fra 3 trimesteret. Kommer særlig hvis jeg spiser sterk eller krydret mat og om kvelden og natta når jeg legger meg. En gang måtte jeg faktisk spy for jeg ble så kvalm av den ekle smaken man får i munnen. Et tips jeg fikk av jordmor som jeg tror har hatt litt effekt er å legge noen tjukke bøker under senga for å støtte den opp litt sånn at jeg ligger litt skrått oppover. Ellers så er gaviscon (eller hva det heter) i flytende form en hjelp for mange. Selv har jeg ikke prøvd det og nå er det bedre så da er det ikke vits.
Ellers så er det morsome med 3 trimester det at babyen beveger seg hele tida omtrent og at man tydelig kan kjenne den nå. Av og til kan man se hele magen skifte form, eller en fot dulte ut i sida. Hikking kjennes som rytmiske dunk i hele kroppen.
En gang i uke 28 våknet jeg av leggkrampe. Det gjorde kjempevondt og tok flere sekunder før det gikk over. I nesten ei uke etterpå var leggen støl, greide knapt å gå i trapper de påfølgende dagene, akkurat som om jeg hadde tatt en real treningsøkt. Jeg ble redd for at dette var noe som skulle fortsette men til alt hell har jeg kun hatt små kramper etter dette som jeg har fått tråkka ut med en gang før det begynte å gjøre skikkelig vondt. Nå de sist ukene har det gått helt bort.
Ellers har jeg kun gått opp ca 9 kg siden jeg ble gravid frem til nå. Ikke mye, men jeg spurte legen min om det ville si at jeg fikk en liten unge og han svarte at det ikke nødvendigvis var sånn. Så lenge symfosemålene (målene de tar av livmora) er innenfor normalen så kom ungen til å være innenfor normalen også.
Jeg leste at babyen i uke 39 er 48 cm lang og veier ca 3000 g. Jeg tror gutten min kommer til å veie ca 3,3 når han blir født. Men vi får se.
Den siste tida består av mange syke tanker samt mange rasjonelle tanker. Alle tankene man hadde tidlig i svangerskapet dukker opp igjen men nå med en enda større virkelighetsfølelse. Om noen uker er jeg faktisk mamma. Om 4 uker blir jeg satt i gang om gutten ikke er født enda, dvs at om 4 uker er jeg uansett mamma. Og jeg kan være det allerede imorra. Neste lørdag sitter jeg kanskje her på samme sted i sofaen og holder min lille baby. Det er uvirkelig men likevel veldig virkelig.
Samtidig kommer alle de praktiske tankene også veldig markant frem mot slutten. Hva trenger lillegutt når han kommer, er alt klart? For man vil at alt skal være helt klart siden man selvfølgelig ikke orker å stresse rundt å finne ting og tang når han først er ute. Da skal alt stå klart og alt skal være tenkt igjennom på forhånd.
Vi har kjøpt inn det som vi ikke har fått (har vært både babyshowers og andre gavedryss fra den ene og den andre) og tenkt ut praktiske og funksjonelle løsninger på nye behov i hverdagen. Sånn skal stellematta ligge, der skal hylla henge og der skal bleiene ligge. Klærne er sortert etter størrelse og port er laget på verandaen så vogna kan trilles inn dit når han skal sove. Vogna er oppredd med dyne og pute...alt er klart!
Jeg hadde siste arbeidsdag forrige torsdag og nå er det bare å forberede seg så godt man kan, og vente....
