Disse tre månedene kalles det første trimesteret.
I ettertid har jeg funnet ut at jeg ble gravid dagen før eller samme dag som jeg kjøpte vår lille coton de tulear, Tony. Å ha valp er ganske slitsomt. Å ha valp i det første trimesteret av en graviditet er...ikke å anbefale :-S
Jeg var kjempeglad for å være gravid og det føltes helt uvirkelig. Jeg saumfarte meg selv etter symptomer og leste ivrig på nettsida Barn i Magen for å få en slags bekreftelse på at alt var som det skulle og at jeg virkelig var gravid.
Ingen symptomer eller plager oppsto, det var nesten som jeg ønsket jeg skulle bli kvalm slik at jeg skulle føle at noe var forandret. Så kom uke 6....
Her er et utdrag fra dagboken min:
Uke 6+4(dager)
"Idag er tredje dagen jeg er kvalm. Ikke sånn kjempekvalm, går fint å leve med men kjenner jeg blir dårlig og sliten fort av enkle ting som å gå opp trapper, bære en handlepose osv."
Uke 7+6
"Idag kom jeg ikke på jobb før halv 1. Grunnen var at jeg var sliten og kvalm når jeg våkna...valp og graviditetssymptomer går igrunn ikke så bra sammen. Er kvalm stort sett hele tida nå, fra jeg våkner om morgenen til jeg legger meg på kvelden. Selvfølgelig ikke like kvalm hele tiden men jevnt over middels kvalm...ikke gøy.Men det er til å leve med da heldigvis. Prøvde å få en aktiv sykemelding idag hos legen min men fikk ikke tak i han og det var fullt hele uka."
I denne forbindelse vil jeg nevne at det eneste som hjalp meg var å hvile mye og å spise lett og mild mat. Jeg levde på salat og semuligrynsgrøt disse ukene. Og neste gang ville jeg nok prøvd litt hardere å få en aktiv sykemelding, det er IKKE noe greit å gå rundt å brekke seg på jobb.
Jeg hadde det stort sett sånn til slutten av uke 8. I uke 9 var kvalmen historie og jeg følte meg letta over at jeg hadde sluppet unna med 3 uker.
Følelsen av lettelse snudde raskt til nervøsitet. Tenk om noe var galt med ungen? Tenk om det var derfor kvalmen var borte, at ungen hadde dødd!? Jeg ville få svaret med en gang og bestilte en tidlig ultralyd. Det smarteste jeg noen gang har gjort :)
Noen dager og en tusenlapp senere hadde jeg bekreftelsen min; babyen eksisterte faktisk, og den var i live og vel så det :)
Etter dette slappa jeg mye mer av. Så kom jula og jeg delte nyheten med familien min. De ble overrasket og glade og det føltes deilig nå når alle kunne få vite det.
Uke 12 passerte og sjansen for spontanabort var drastisk redusert. Noen uker senere gikk jeg inn i det andre trimesteret og livet var herlig :)
I ettertid har jeg funnet ut at jeg ble gravid dagen før eller samme dag som jeg kjøpte vår lille coton de tulear, Tony. Å ha valp er ganske slitsomt. Å ha valp i det første trimesteret av en graviditet er...ikke å anbefale :-S
Jeg var kjempeglad for å være gravid og det føltes helt uvirkelig. Jeg saumfarte meg selv etter symptomer og leste ivrig på nettsida Barn i Magen for å få en slags bekreftelse på at alt var som det skulle og at jeg virkelig var gravid.
Ingen symptomer eller plager oppsto, det var nesten som jeg ønsket jeg skulle bli kvalm slik at jeg skulle føle at noe var forandret. Så kom uke 6....
Her er et utdrag fra dagboken min:
Uke 6+4(dager)
"Idag er tredje dagen jeg er kvalm. Ikke sånn kjempekvalm, går fint å leve med men kjenner jeg blir dårlig og sliten fort av enkle ting som å gå opp trapper, bære en handlepose osv."
Uke 7+6
"Idag kom jeg ikke på jobb før halv 1. Grunnen var at jeg var sliten og kvalm når jeg våkna...valp og graviditetssymptomer går igrunn ikke så bra sammen. Er kvalm stort sett hele tida nå, fra jeg våkner om morgenen til jeg legger meg på kvelden. Selvfølgelig ikke like kvalm hele tiden men jevnt over middels kvalm...ikke gøy.Men det er til å leve med da heldigvis. Prøvde å få en aktiv sykemelding idag hos legen min men fikk ikke tak i han og det var fullt hele uka."
I denne forbindelse vil jeg nevne at det eneste som hjalp meg var å hvile mye og å spise lett og mild mat. Jeg levde på salat og semuligrynsgrøt disse ukene. Og neste gang ville jeg nok prøvd litt hardere å få en aktiv sykemelding, det er IKKE noe greit å gå rundt å brekke seg på jobb.
Jeg hadde det stort sett sånn til slutten av uke 8. I uke 9 var kvalmen historie og jeg følte meg letta over at jeg hadde sluppet unna med 3 uker.
Følelsen av lettelse snudde raskt til nervøsitet. Tenk om noe var galt med ungen? Tenk om det var derfor kvalmen var borte, at ungen hadde dødd!? Jeg ville få svaret med en gang og bestilte en tidlig ultralyd. Det smarteste jeg noen gang har gjort :)
Noen dager og en tusenlapp senere hadde jeg bekreftelsen min; babyen eksisterte faktisk, og den var i live og vel så det :)
Etter dette slappa jeg mye mer av. Så kom jula og jeg delte nyheten med familien min. De ble overrasket og glade og det føltes deilig nå når alle kunne få vite det.
Uke 12 passerte og sjansen for spontanabort var drastisk redusert. Noen uker senere gikk jeg inn i det andre trimesteret og livet var herlig :)
fortsettelse følger.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar